Bygget i 1866 rager nummer 238 fem etasjer over en kjeller. Det har omtrent 4 600 kvadratfot på en tomt på 19 ganger 100 fot, en nyrestaurert fasade i kalksteinstoner og en panelkledd heis som betjener alle etasjene. Interiørene ble utformet av byggets beboer på 1960-tallet, Pierre Scapula, den parisiske designeren hvis oppdrag blant annet omfattet yachtinteriører for Stavros Niarchos samt hjemmene i New York og Paris til prinsesse Lee Radziwill. Scapula står bak den franske atmosfæren vi ser i huset i dag. Senere ble huset residensen i New York for Den europeiske unions første representant ved De forente nasjoner. I dag er det restaurert til museumsstandard i 1700-tallets ånd.

Når man kommer inn, møtes man av romrekken som er obligatorisk i klassisk townhouse-arkitektur: forværelse, storsalong og dagligstue.

Først kommer man til den romslige vestibylen, som gir tilgang til hele huset via heisen, samtidig som den sikrer privatliv i de øvrige etasjene. Her er paneleringen enkel og utformet etter vakthallen utenfor Ludvig XVs private suite i Versailles, mens mønsteret i marmorgulvet, bombé-kommoden, speilene og vegglampene alle passer til perioden. Et gjestekott og det flamboyante rokokko-pudderrommet i gull og onyx har inngang fra vestibylen.

Deretter går man opp den brede trappen, som ikke er fullstendig avskjermet av vegger og gir visuell forbindelse fra rommet nedenfor til speilene og krystallkronen i storsalongen. Her er det tolv fot høyt under taket, samt tre hundre år gammel panelering og en peis i Île-de-France-stil, begge hentet fra Frankrike av Scapula. Den vedfyrte peisen fungerer. Det store trumeau-speilet inneholder et maleri av Nicolas Lancret (1690–1742), og den elektrifiserte antikke krystallkronen kommer fra baronesse Albuquerques residens i Dakota-bygningen. Et par franske doble dører åpner ut mot en balkong med utsikt over den fredelige hagen. Parkettgulv i Versailles-mønster, antikke møbler og et integrert lydanlegg fullfører dette enestående rommet.

Ved siden av ligger dagligstuen, som Scapula utformet som en Salle de Glace, eller speilsal, der han gjenskapte en populær 1700-tallsstil med paneler i autentiske proporsjoner og forgylte lister. Innebygde bokhyller, forgylte bronsebelysninger og et stort skrivebord gjør at rommet kan brukes som kontor, bibliotek eller ekstra selskapsrom.

I etasjen over ligger hovedsuiten, panelt med fransk eik i en au cappuccine-utførelse. Den importerte franske peisen er kronet av et over hundre år gammelt lerretsmaleri, «Byggingen av Forum Romanum», som den første eieren av nummer 238 tok med tilbake til New York fra bryllupsreisen. Her finnes to walk-in-garderober og innebygd oppbevaring, og i tilknytning ligger et bad i hvit Carrara-marmor med et 1,8 meter langt badekar og doble servanter.

I samme etasje, foran i bygningen, ligger gjesterommet, utformet som et lite Chambre de Parade og særlig bemerkelsesverdig for sengehengene og paneleringen. Veggene er dekket med Scalamandré-silke, og rommet er møblert i Ludvig XV-stil. Det tilhørende badet med vindu er utført i grønn marmor, med en stor og sjelden servant i lilla marmor, mens garderobebadet inneholder skap og innebygd oppbevaring.

I etasjen over ligger et venetiansk dekorert soverom med utsikt over hagen, peis, tre dreie-/vippevinduer, et omkledningsrom med hvit servant og armaturer og ben i gull, en walk-in-garderobe og et bad utført i fem marmortyper. Foran i etasjen ligger en separat personalbolig med to rom og bad, som kan stenges av fra resten av huset og nås med heis. Selv her finnes det mange vidundere: Sengegavlen er en bronseavstøpning av høy kvalitet som nå ser ut til å ha kommet fra et overdekningselement på den for lengst revne nordfasaden til Grand Central Terminal.

Til slutt kommer toppleiligheten i femte etasje, utført i en mid-century-modernistisk stil som er helt annerledes enn resten av huset.

Built in 1866, Number 238 rises five stories over a cellar. It has approximately 4,600 square feet on a 19 by 100-foot lot, a newly restored limestone-toned facade, and a paneled elevator serving every level. Its interiors were shaped by its 1960s occupant, Pierre Scapula, the Parisian designer whose commissions included yacht interiors for Stavros Niarchos and the New York and Paris homes of Princess Lee Radziwill. Scapula is responsible for the French ambiance we see in the house today. Later, the house became the New York residence of the first European Union Representative to the United Nations. At present it is restored to museum quality standard in the spirit of the eighteenth century.

Upon entering you are greeted by the sequence of rooms mandatory to classic townhouse architecture: Anteroom, Grand Salon and Drawing Room.

First, you arrive at the room-size Foyer, which provides access to the whole house by elevator while assuring privacy to the other floors. Here the paneling is simple, patterned after the Guard Hall outside the Louis XV private suite at Versailles, and the marble flooring pattern, the bombé chest, the mirrors and the sconces are all appropriate to the period. A guest closet and the Gold and Onyx Powder Room, in the flamboyant Rococo style, open off it.

Next, you ascend the wide stairway, which is not fully enclosed by walls and allows a visual connection from the space below to the mirrors and crystal chandelier of the Grand Salon. Here are twelve-foot ceilings and three-hundred-year-old Île-de-France style paneling and a fireplace, both brought from France by Scapula. The woodburning fireplace works. The large mirror trumeau contains a painting by Nicolas Lancret (1690-1742), and the electrified antique crystal chandelier came from the residence of the Baroness Albuquerque in the Dakota. Twin French doors open to a balcony overlooking the tranquility of the garden. Parquet de Versailles flooring, antique furnishing and an integrated sound system complete this exceptional room.

Adjoining is the Drawing Room, styled by Scapula as a Salle de Glace, or mirror room, in which he replicated an eighteenth-century favorite with authentically proportioned panels and gold leaf moldings. Enclosed bookcases, doré bronze lighting fixtures and a large desk allow the space to be used as an office, a library or additional entertaining space.

One floor above is the Primary Suite, paneled in French oak in an au cappuccine finish. The imported French fireplace is topped by a canvas mural more than a hundred years old, "The Construction of the Roman Forum," brought back to New York from his honeymoon by the first owner of 238. There are two walk-in closets and built-in storage, and adjoining is the white Carrara marble bath with a six-foot soaking tub and double sinks.

On the same floor, at the front of the building, is the Guest Room, styled in the manner of a small Chambre de Parade and notable for its bed hangings and paneling. The walls are covered in Scalamandré silk, and the room is furnished in the Louis XV style. The ensuite windowed bath is finished in green marble with a large, rare purple marble vanity sink, and the dressing bath contains closets and built-in storage.

On the floor above is a Venetian decorated bedroom overlooking the garden, with a fireplace, three tilt-and-turn windows, a dressing room with a white vanity sink and gold fixtures and legs, a walk-in closet, and a bathroom finished in five kinds of marble. At the front there is a two-room-and-bath staff suite which can be shut off from the rest of the house and reached by elevator. Even here wonders abound: the headboard is a high-quality bronze casting that now appears to have come from an overdoor panel of the long-demolished north facade of Grand Central Terminal.

At last , the fifth-floor penthouse, done in a mid-century modern style, entirely different from the rest of th